Musikalske brobyggere i forandringens tid

Musikalske refleksjoner over en verden i oppbrudd.

Et av årets nye samarbeid er Risør kammermusikkfest — kjent som kanskje Nord-Europas mest stemningsfulle, intime feiring av kammermusikken. Trompetist og kunstnerisk leder Tine Thing Helseth har invitert med seg sopran Isa Katharina Gericke og pianist Gunnar Flagstad og vil fremføre et program som viser det flyktige 1930-tallet — med komponister som foretok viktige veivalg og retningsskifter og ble brobyggere mellom en rekke ulike, nye sjangre.

Tine Thing Helseth, trompet
Isa Katharina Gericke, sopran
Gunnar Flagstad, piano

Program

Kurt Weill (1900—1950): Youkali (1934)
Paul Hindemith (1895—1963): Sonate for trompet og piano (1939)
Alexander von Zemlinsky (1871—1942): Walzer-Gesänge, op. 6
Astor Piazzolla (1921—1992): Café 1930 fra Histoire du Tango
Alexander Arutiunian (1920—2012): Utvalgte stykker for trompet og piano
Gisle Kverndokk (f. 1967): Utvalgte sanger

Om programmet

Paul Hindemith regnes som en av de store neoklassikerne hvor form og kontrapunktikk var inspirert av barokken. Utover 1920-tallet utvidet han det tonale uttrykket i sin musikk — og avstanden mellom ham og den tyske ledelsen økte fort. Hans sonate for trompet og klaver ble til i 1939 mens han levde i eksil i Sveits. Derfra så han sitt hjemland Tyskland annektere Østerrike, okkupere Tsjekkoslovakia og starte andre verdenskrig ved å invadere Polen. Trompetsonaten ble som en dyp klagesang over mørket som la seg over verden.

Hindemith dro videre til USA, hvor også Kurt Weill og Alexander von Zemlinsky søkte tryggheten i løpet av 1930-årene. Kurt Weill ble amerikansk statsborger i 1943 etter å ha flyktet fra Hitlers jødeforfølgelser i 1934. Musikken han tidlig komponerte i et klassisk formspråk, med bl.a. en strykekvartett og en symfoni, ble beundret av komponister som Berg og Stravinskij, men etter hvert kjente han en sterkere dragning mot vokalmusikk og musikkteater. Samarbeidet med Bertolt Brecht ga flere karrieremessige høydepunkt, som Tolvskillingsoperaen fra 1928. Sangen Youkali ble skrevet i Paris til det franske tetaerstykket Marie Galante av Jaques Devante. Teksten beskriver en idyllisk øy ved verdens ende.

Alexander von Zemlinsky hadde opprinnelig romersk-katolsk, sefardisk og muslimsk opphav, men ble født og oppfostret som jøde. Brahms ble tidlig en viktig støttespiller, og omkring århundreskiftet utforsket han en rekke tonespråk inspirert av Wagner og Mahler før han etterhvert ble mer og mer ekspresjonistisk. Zemlinsky emigrerte til USA i 1938 hvor han døde fire år etter. Hans op. 6 har fått tittelen Walzer-Gesänge og er lyse sanger om kjærligheten, inspirert av toskanske folkesanger med tekst av Ferdinand Gregorovius.

Astor Piazzolla ble født i Argentina, men hadde store deler av barndommen i New York der faren var frisør i Greenwich Village. Astor var tidlig et musikalsk talent som spilte klaver og bandoneon. Han ønsket opprinnelig å bli en klassisk komponist, men etter et skjellsettende møte med komponisten Nadia Boulanger i Paris endret han helt kurs og endte opp med å skape en ny tangostil, inspirert av jazz og klassisk musikk. Café 1930 er andre sats fra Histoire du Tango, hvor Piazzolla forteller i sin beskrivelse: «Nå sluttet folk å danse tango slik de gjorde i 1900. Nå skulle det heller lyttes til. Tangoen ble mer musikalsk og romantisk, den er transformert: satsene er langsommere, med nye og mer melankolske harmonier. Fra nå av kunne tangoen også synges.»

Alexander Arutiunian var en armensk-sovjetisk komponist, pianist og professor som i sin levetid ble hyllet med Stalin-prisen i 1949 og Folkets artist i USSR i 1970. Vi får høre et utvalg småstykker for trompet og piano som vitner om en spennende musikalsk identitet der en armensk kunstner finner sin plass i Sovjetunionens rammer.

Gisle Kverndokk utgjør en viktig, nålevende brobygger her til lands. Han fikk sitt gjennombrudd med operaen Falketårnet i 1990, basert på Erik Fosnes Hansens roman. Gisle har særlig markert seg som opera- og musikalkomponist, men har også skrevet mye og variert orkestermusikk. Sangene går som en gylden streng gjennom hele hans virke, og disse føyer seg inn i Lied-og romansetradisjonen hvor tekst og musikk er uløselig knyttet til hverandre. I dette programmet presenteres fire nordiske sanger hvor kjærlighetens mange ansikter skildres i danske, norske og svenske tekster.

— Skrevet av Isa Katharina Gericke, januar 2023

Konserten spilles lørdag 25. februar kl. 15 i Aularommet på Ramme, og søndag 26. februar kl. 15 i Universitetets aula i Oslo.

Velkommen til en stor kunstmusikalsk opplevelse!

Foto: Anna-Julia Granberg (Helseth) / Irene Lislien (Gericke) / Tom Henning Bratlie (Flagstad)